Fjellstrand SK

Normalt bør en artikkel i serien ”historiske øyeblikk” omhandle kamper hvor Fjellstrand har tatt poeng, eller i hvert fall har vært i nærheten av å ta poeng. Dette vil også bli gjennomgangsmelodien i tilbakeblikkene, men denne 0-6 kampen bør allikevel med. Mest på grunn av det faktum at Fjellstrand fikk historisk grisebank. Jada, vi har tapt med større sifre, men aldri blitt så rundspilt. En annen grunn til at den skal med er at den er  en opptakt til et av de stolteste øyeblikkene i Fjellstrands moderne historie.

Fjellstrand hadde startet -06 sesongen på en absolutt brukbar, og svært typisk måte. Uten hjemmetap og med to drittkamper borte. Typisk fordi det nemlig var en tid Fjellstrand aldri tapte hjemme. Det ene bortetapet var for øvrig mot Tiger, et 1-2 tap i en kamp hvor den uoffisielle sjansestatistikken var 21-2 i Fjellstrands favør, og den like uoffisielle målingen av Tigers keeper viste 1m 54cm.

Så til Romsåskampen. Jeg og flere med meg burde nok skjønt hvor det bar når det sto å lese på terminlisten at FSK skulle spille bortekamp på Bjøråsen grus. For de uinnvidde er dette en bane som kan sammenlignes med betong med strøsand på, og en bane Fjellstrand aldri i min tid har vunnet på. Vi var riktignok nære i -05 sesongen da vi møtte Tjernet som hadde startet sesongen med 1-1-6. Jeg og flere med meg hadde tro på at forbannelsen skulle brytes da Tjernets keeper ikke dukket opp og en oldboyskeeper, størrelse XXXL måtte vokte målet. Håpet steg ytterligere da ovennevnte keeper i førsteomgang veltet forkjært og skadet seg, slik at han ble forhindret for ytterligere redningsforsøk. Scoringen kom imidlertid ikke til tross for at Eivind fikk heade på åpent mål fra i underkant av 50 cm. Tilbake til Romsåskampen. Kampen startet rolig, i hvert fall de første sekundene hvor de slo noen pasninger seg imellom. Så kom pasningen ut på kanten og innlegget kom inn i boksen, undertegnende mumlet ”keeper”, styrtet ut i feltet og kjørte hodet i magen på Kenneth. Ballen forsvant videre til en blid kar som satte den i åpent mål. Siden gikk det bare nedover. Det var ikke det at Fjellstrand var noe utenom det vanlige dårlige, eller at innsatsen var på et absolutt lavmål. Det var bare det at Romsås var så utrolig mye bedre. Det var mange gode på Romsåslaget, ikke at jeg så så mange av dem i støvføyka, men det var spesielt en mørk kar som herjet på topp. Kenneth prøvde flere ganger, først med list, så med vesentlig lempe. Hver gang med samme resultat, inn med dødsforakt, ut med grus i kjeften og blod på kneet. Når støvet la seg sto det bare en glisende mørk kar igjen.

Etter 15 minutter og 0-4 slappet de oransje av litt. Ikke det at Fjellstrand fikk låne ballen, men de ga i hvert fall de bak hos Fjellstrand litt mer fred. Helt tamme ble de imidlertid ikke, og puttet to til før pause.

I pausen tror jeg den sympatiske, notorisk glisende Romsåsspilleren overhørte små hulk og hikst fra Fjellstrandbenken og bestemte at nok fikk være nok. Kampen ebbet dermed ut med 0-6, og hadde det ikke vært for Romsås nestekjærlighet og omdisponeringer på laget er jeg villig til å vedde mitt kjødelige opphav på at vi hadde tapt med tosifret, pluss.

Fortsettelse følger på  Festüng Berger… 

Fjellstrand hadde startet 2005 sesongen på verst tenkelige vis med 3-4 mot Steinbånn på Berger grus, 2-6 mot Hammersborg på gamle, ærverdige, men akk så harde Frogner stadion og 2-6 mot Ski 2 på Berger stadion. En kamp som for øvrig blir sett på som Fjellstrands sisteskanses dårligste kamp gjennom tidene.

Fjellstrand møtte opp i kveldingen den 23. Mai på Helsetbanen med en noe redusert og svært demotivert stall. Helset hadde 12-2 i målforskjell og 9 poeng på de første tre kampene, mot Fjellstrands 7-16 og 0 poeng. Helset hadde for øvrig også slått Fjellstrands banemenn fra Frogner stadion 2-0 i foregående kamp. Utfallet av kampen syntes rimelig klart da  Ira M Ndunda satte kampen i gang kl 20 15.

Et tidlig dødballmål av Fjellstand, tente likevel et håp hos de blå og et kremmerhus litt senere i omgangen gjorde at FSK gikk til pause med 2-0 uten at Helset hadde kommet til nevneverdig mange sjanser.De fleste Fjellstrandspillerne forventet nok et stormløp i 2.omg, men det stormløpet ble kvalt ettertrykkelig av en iherdig kjempende gjeng blå bønder, godt hjulpet av en McManaman kopi på Helset som stoppet ethvert forsøk på tempo i angrepsspillet. Fjellstrand puttet 3-0 på en kontring, men fortsatte å kjempe lenge etter at kampen var punktert, og det hele kuliminerte med at Espen Haugen ofret all hud mellom kne og skinke i en sklitakling fem meter inne på Helsets banehalvdel to minutter på overtid.

Da dommeren blåste av kampen sto begge lagene like lamslåtte tilbake, men 3-0 var et faktum. Dette representerte et vendepunkt for de blå, som i de påfølgende to kamper scoret 22 mål, blant annet i en kamp hvor Dag Øyvind ble historisk med 8 mål og to assist i en 10-5 seier.

Listen over serieledere som har kommet til Berger og fått bank av bønda fra Fjellstrand har etterhvert blitt lang.Romsås, Nordstrand, Østerdølene, Svett..
 
Kunne ha skrytt hemningsløst av Lars som jobber som en tyrk og bestemmer over en av de aller beste spissene jeg har møtt i 6.divisjon. Jeg kunne også nevnt Kenneth som var kontant, kynisk og smart og knapt gjorde en feil i hele kampen. Hvis jeg hadde hatt tid hadde jeg nok skrevet noen ord om Erling som ofrer liv og helse i hver duell, i dag faktisk også egen helse. Tror ikke han tapte mer enn et par dueller i hele kampen. Når han gjorde det var uansett Rune der solid as a rock. Øyeblikket for meg var når Rune satte panna på en volley fra halvannen meter. Lurte faktisk på om jeg bare skulle slippe den inn så jeg slapp å brekke fingrene…
 
Hadde jeg hatt tid hadde jeg nok også nevnt Tom som virkelig så ut som han hadde fått plassen sin idag. Virket veldig klok i valgene sine og hadde en stoisk ro på midtbanen sammen med Nils, som i dag var kaptein med stor k, altså Kaptein. Et herlig engasjement og en nesten arrogant ro når det blåste som værst. Det hadde vel også vært verdt å nevne Alex fantastiske defensive jobbing i dag, noen må ha blitt utrolig lei av å ha den lille rotta oppi ræva si hver eneste hang han skulle ta imot ballen.
Ettersom det begynner å bli sent har jeg ikke tid til å nevne Dag Øyvind, som i tillegg til å score to mål, går på løp konstant, samtidig som han jobber fantastisk hjemover. Av samme årsak kan jeg heller ikke nevne Eivind, som ga oss en ny dimensjon i angrepsspillet, med en utrolig duellstyrke og et herlig driv og en utolig vilje. Det blir også helt feil å dra frem enkeltspillere som Terje Malerud, som faktisk gjør akkurat det han får beskjed om i 98 minutter, faller ned i midtbanefemmeren, jobber som en helt og gjør det nesten umulig for Svett å tre igjennom baller i midten, i tilegg til å konstant true bakrommet, slå brilliante pasninger og komme på offensive løp i bølge to. Pål fikk relativt lite spilletid, så det føles ganske meningsløst å hylle han for hans fantastiske defensive jobbing når det stormet som værst i 2. omgang. Av hensyn til Svetts venstreback vil jeg ikke nevne Stians raid, hvor han lurte guttungen med den samme finta tre ganger, og når han skulle prøve å ta igjen var det faktisk ikke plass…
 
I dag er det mer riktig å skryte av det kollektive. Alle legger ned en fantastisk innsats for laget, jobber for kompisen, og følger planen til punkt og prikke i hele kampen. Dessuten gjør vi utrolig lite feil.
 
Fantastisk innsats, Gratulerer alle sammen.